Jeg heter Geir Fløde og er oppvokst på Stadt i Nordfjord. Helt ytterst mot havet. Jeg har alltid vært opptatt av bildekunst. Som liten tegnet jeg mye og hadde stor kreativ skapertrang. Derfor ble nok retningen til arbeidslivet lagt ganske tidlig. Jeg reiste hjemmefra som 16-åring  for å ta utdanning, og  flyttet deretter til Oslo for å begynne i min første ”ordentlige” jobb.  Jeg hadde  knapt flyttet før min mor og min bror døde med bare et par måneders mellomrom. Siden min far døde da jeg bare var åtte år gammel opplevde jeg nå at hele kjernefamilien mer eller mindre smuldret bort.

Sorgen og savnet satt så dypt i meg at det tok mange år før jeg orket å reise tilbake til Stadt.

Jeg har i over ti år jobbet for idealistiske organisasjoner, deriblant flere år for Norges KFUK-KFUM. I disse årene jobbet jeg hovedsakelig med redaksjonell design for aviser og tidsskrifter. Samtidig holdt jeg min interesse for tegning ved like ved også å lage humortegninger for norsk presse..

På midten av 90-tallet  reiste jeg igjen endelig tilbake til Stadt.  Da jeg rundet odden og så mot de ytterste fjellene mot havet kjente jeg at en tung bør var blitt mindre. Selv om jeg hadde opplevd en personlig krise var fjellene de samme.

De stod der, like stødige.

Mange år hadde gått. Sorgen og savnet var mindre.

Selv om jeg hadde opplevd en personlig krise
var fjellene de samme. De stod der, like stødige.

 På denne tiden begynte jeg å fotografere mer også. Jeg hadde fotografert før, men jeg begynte å utforske mer fotografiets muligheter. Før ble jeg aldri helt fornøyd med bildene mine. Den virkelige verden var bare så mye vakrere og rikere. Jeg husker en gang jeg stod oppe på det fantastiske Vestkapplatået og fotograferte. Da jeg så på bildene etterpå ble jeg skuffet.  Borte var vinden jeg hadde kjent røske i håret, lyden fra dønningene nedenfor og duften fra havet. Og det mektige panoramaet var plutselig presset inn i en firkant.

Etter at jeg i mange år hadde vært fast ansatt begynte jeg for meg selv i 1996 og startet Fløde Magasindesign.  Jeg opprettet et design- og illutrasjonsfelleskap i Horten sentrum og i årene som fulgte var jobben hektisk, krevende og spennende.  Men etter hvert meldte livets store alvor seg igjen. Kombinasjonen av dette og arbeid gjorde at jeg møtte den berømte betongveggen så det smalt.

I denne livsprosessen jobbet jeg med foto til å bearbeide livsprosesser og gjør det fortsatt. Jeg ser på mulighetene som ligger i bilder som bygges opp med lag og gjerne med et surrealistisk tilsnitt. Jeg forsøker å skape personlige historier men som likevel kan ha en universell mening. Jeg søker etter å skape noe som kan gi betrakteren indre bilder. Noe som ikke komer direkte til syne i bildene. Som for eksempel: Hva skjedde før bildet ble tatt? Hva skjer etterpå? Og hva skjer utenfor bilderammen.?

Hva skjedde før bildet ble tatt?
Hva skjer etterpå?
Og hva skjer utenfor bilderammen.?

Og jeg er stadig på Stadt. Å komme så tett på den mektige og råe naturen er til stor inpirasjon. Stadt vil nok på en eller annen måte alltid komme til å prege bildene mine. Også i fremtiden.