Vindhelleveien er et gammelt veiparti i Borgund i Lærdal, Sogn og Fjordane. Den 2,7 km lange veien går over skaret Vindhella mellom Kyrkjevoll og Husum, og ble bygd i 1842-43. Veien var i bruk til 1872, da ny vei utenom skaret ble åpnet. Lokalt heter veien Vindhellavegen. Historisk argumenteres det for at veien opprinnelig het Vinhella. 

Den første veien i området ble brukt av kong Sverre da han red gjennom Lærdal med følget sitt i 1177. Den rideveien gikk rundt fjellet Klanten litt lenger sør i dalen, og ble kalt Sverrestigen etter kongen. I 1793 ble den første veien gjennom Vindhella åpnet. Denne veien var ekstremt bratt, med stigning på opptil 1:4, altså 25 %. Dette partiet var en del av den første kjøreveien for hest og vogn gjennom Lærdal, Den bergenske kongevei

Veien i Vindhella var imidlertid for bratt for hest og vogn, derfor ble det bygd ny vei i området, som sto ferdig i 1843. 

Den nye veien ble delvis bygd i samme trasé som den gamle. Den hadde god standard og var et imponerende anlegg, med opptil 12 meter høye murer på yttersiden av veien. Men den nye veien var nesten like bratt som den gamle, og veien fikk kort brukstid. I 1872 var eksplosiver blitt mer vanlig i veibygging, og det ble sprengt og bygget en helt ny vei langs Lærdalselvi på sørsiden av Klanten. 

Veien fra 1872 fikk lengre brukstid, og var en del av hovedveien gjennom dalen (i dag europavei 16) helt fram til 2004, da den 3 km lange Borgundtunellen forkortet hovedveien med flere kilometer. Veien fra 1872 hadde en langt mer moderne profil enn veien over Vindhella, med maksimal stigning 1:20 (5 %), men i biltrafikkens tidsalder ble også denne veien for smal og dårlig. Denne veien er i dag en del av riksvei 630.

Etter at veien ble lagt utenom Vindhella igjen, forfalt Vindhellavegenm, men ble på 1970-tallet restaurert.

Stadt er stedet jeg vokste opp og som jeg reiste fra som ganske ung. Stadt ligger i Nordfjord helt ytterst mot havet. Hit reiser jeg nå regelmessig tilbake for å oppleve sterk natur på nært hold. Kjenne stormene dra i kroppen og regnet piske mot ansiktet. Denne gangen reiste jeg sammen med fotovenner fra Tønsberg og Sandefjord. Imidlertid var det stort sett vindstille og en mild vårsol vi fikk oppleve denne gangen. Ikke verst det heller.

Jeg planlegger å bruke flere av de bildene jeg tok der oppe som grunnlag for enda flere prosjekter til min lille surrealistiske verden.

Helleren i Jøssingfjord er et kulturminne i Sokndal kommune i Rogaland. Her finnes arkeologiske spor etter bosetning siden steinalderen. Kulturminnet befinner seg under en heller som er dannet av et utstikkende fjell lengst inne ved Jøssingfjorden. Med sine 60 meter i lengde er dette en av de største av sitt slag i Norge. Det har stått flere hus under denne helleren, men i dag er det kun to trehus som står igjen. De to husene står uten taktekke fordi de er beskyttet av Helleren. Bygningene skriver seg fra 1800-tallet, men deler av bygningene kan være adskillig eldre. Sannsynligvis har det vært fast bosetning under Helleren fra 1500-tallet.

Vøringsfossen ligger i Eidfjord kommune i Hordaland fylke. Den har et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Bli med på en tur fra toppen av fossen og helt ned i juvet.